Katalogtekst28327.Runestein fra sein vikingetid eller tidlig middelalder. Steinen ble innsendt til Universitetets Oldsaksamling høsten 1950 i ca. 85 større og mindre stykker og små fliser. Det er to store stykker som inneholder mesteparten av innskriftflaten. Det er den ene kanten som er slått av og som nå finnes i små stykker. Disse kan til dels settes sammen med de store stykkene, men en stor del av innskriften er skadd og mangler. Det gjelder nedre del av runene. Ved begynnelsen av innskriften er steinen kløvd langs midten av innskriften og skaden er ikke stor ved runene 1-13. Derimot er nedre halvpart av runene 14-19 borte, her er rimeligvis innskriftflaten knust. Videre er runene 20-28 alle skadd i de nedre partier, mens resten er uskadd, men sterkt forvitret. Sammensatt er steinen 207 cm lang og ca. 18 cm bred over innskriftsflaten. Den består av en skifrig gneis og er satt sammen av 26 større og mindre stykker. Ca. 60 småstykker har ikke kunnet føyes inn. Steinen er fra Veum (g.nr. 85-86), Veum s., Fyresdal pgd., Telemark. Den har vært brukt som gapestokk ved Veum gamle kirke (nå flyttet tll Øyane). - Først nevnt av Hans Jacob Wille i 1790. Steinen var hel i 1897, da den ble undersøkt av O. Rygh. Seinere ble den veltet og knekket i to av en sterk gårdsgutt. Eieren forsøkte å få den satt sammen igjen, men den sprakk da steinhoggeren forsøkte å "kinge" den. Siden lå den ved smia og der ble den fotografert sommeren 1939. For 5-6 år siden ble den så slått i stykker av en steinhogger som skulle finne kantstein til blomsterbed i hagen. Da gårdens folk ble oppmerksomme på det, ble arbeidet innstilt og bitene liggende. Sommeren 1950 ble så bitene gravd fram og sendt inn til Universitetets Oldsaksamling. |
Kulturhistorisk museum, Oslo