Anders Lund Lorange (1847 — 88)

Anders Lund Lorange var kjøpmannssønn og vokste opp i Fredrikshald (Halden). Han utdannet seg til jurist (1872), men fikk lite nytte av denne utdanningen. Fra tidlig ungdom var han interessert i «alle slags gamle ting» og begynte å samle på antikviteter og oldsaker. Han var også en god tegner og hadde med seg dagbøker og skisseblokker på sine mange reiser, både ved arkeologiske undersøkelser og ved museumsbesøk, og han brukte dem flittig. Mye av dette materialet ligger nå i museumsarkiver, men en del notater og annet er i privat eie.

Loranges etterkommere har velvilligst lånt ut disse dagbøkene, skissene og tegningene slik at de kan bli tilgjengelige for forskning og formidling, og gitt tillatelse til at materialet blir skannet og publisert på internett. De seks notat-/skissebøkene på denne siden er alle fra Loranges tid i Bergen.

Anders Lorange opplyser i årsberetningen til "Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring" at han alene i løpet av sommeren 1867 (da var han 20 år gammel), gravde ut ikke mindre enn 125 gravhauger bare i Akershus amt.

I 1869-70 undersøkte han blant annet den store Raknehaugen i Ullensaker. På Vestlandet undersøkte han tallrike gravhauger, kanskje de mest kjente er de rike båtgravene på Myklebust i Nordfjord og Storhaug på Karmøy. Arkeologen Nicolay Nicolaysen (1817-1911) reiste over hele Norge og gravde alene over 1000 gravhauger på midten av 1800-tallet. Ikke så rart kanskje at perioden fra ca. 1870 til 1900 i flere sammenhenger omtales som ”gravhaugperioden” i norsk arkeologi.

Lorange var ikke bare en dyktig utgraver, han var også en dyktig forsker. Blant annet var det han som først delte inn eldre jernalder i tre perioder: førromersk jernalder, den eldre romerske periode og den senromerske periode (som i dag tilsvarer folkevandringstiden). Denne inndelingen (med mindre modifikasjoner) er fremdeles gyldig i dag. Lorange var også flink til å skrive, og rapportene hans fra utgravninger og reiser rundt om i landet studeres den dag i dag.

Anders Lorange ble ansatt som den første konservator ved Bergens Museum i 1873.

Da han senere søkte fast ansettelse, anbefalte professor Oluf Rygh ved Oldsaksamlingen den andre søkeren til den faste stillingen! Les brevet i original eller transkribert.

Anders Lorange ble imidlertid fast ansatt i 1876 og satt i denne stillingen frem til han døde i 1888, bare 41 år gammel.

Den arkeologiske utstillingen ved Bergens Museum var satt opp av Nicolaysen i 1867, i den nye museumsbygningen som ble åpnet det året. Da Lorange ble tilsatt som konservator ved museet, gikk han straks i gang med å omordne oldsaksutstillingen basert på en ny inndeling i fire hovedavsnitt; steinalder, bronsealder, eldre og yngre jernalder. Denne typen inndeling av arkeologisk materiale er fremdeles vanlig ved
mange museer. Han utarbeidet også en detaljert, faglig katalog til utstillingen, «Samlingen af Norske Oldsager i Bergens Museum», som fortsatt i dag er en viktig og mye brukt publikasjon.

Trass sin korte yrkeskarriere rakk Lorange å gi ut en rekke publikasjoner.

Det mest kjente vitenskapelige arbeidet hans, ”Den yngre jernalders sværd. Et bidrag til vikinge-tidens historie og teknologi”, ble utgitt etter hans død.